 Prolog: For ca tre år siden hadde jeg den noe (for meg) surrealistiske opplevlsen av å sitte bak noen unge jenter på kino som under traileren til ”Superman returns” plutselig skrek ut ”ÅH! Nå kommer Smallville-filmen!” For meg var dette synonymt med å være kulturløs!
Det er først i senere tid jeg har begynt å tenke grundigere over dette. Som lærer i ungdomsskolen lufter jeg ofte min glødende filminteresse, og forsøker å sette et læringstema inn i en sammenheng unge forstår. Godt planlagte filmmetaforer og -sammenligninger faller ofte i grus fordi tenåringer rett og slett ikke kjenner til storefilmer fra 80-tallet og bakover.
Men de kjenner dagens filmer.
I fare for å stigmatisere påstår jeg følgende: Det er fremdeles det samme som fenger unge mennesker; nå, som før. Gutta vil ha action, jentene vil ha romanitkk, og de vil alle ha en happy ending. Denne oppskriften stemte for oss også, og våre helter fra barndommen var ikke nødvendigvis annet enn vakre og fremadstormende den gang, selv om de har legendestatus idag, 20, 30 og 40 år senere. La oss ikke glemme at Johnny Depp startet som et av Freddy Kreugers drapsoffere, og at Kevin Bacon gjorde det samme i ”Friday the 13th”. De måtte alle starte et sted.
Som nevnt: De store filmene som nå tilhørere den forrige generasjon, de som idag har fått både kultstatus og legendestempel, er ikke like tilgjengelige for dagens ungdom. De er ikke opptatt av ”det gamle”. Derfor ser jeg det slett ikke som noen ulempe at man av og til blander det beste fra to generasjoner. Nevnte herr Bacon gjorde som ”alle vet” en uforglemmelig rolle som ung, opprørsk mann i dansefilmen ”Footloose”. Tenåringer danset i gatene etter opptredenen fra det 20 år gamle sexsymbolet, men idag fnyser de samme menneskene av at en av vår tids store ungdomsidoler skal gjøre reprise på rollen.
”High School Musical”-stjernen Zac Efron har takket ja til å ta på seg danseskoene i en remake av denne klassikeren. I en alder av 20 år (!) vil han prøve å kapre enda flere ungpikehjerter mens han briljerer til musikk av den gamle skolen. Kritikerne kommer til (med noen hederlige unntak) å slakte filmen av prinsipp (Les: ”Den originale er jo uerstattelig”). For en stund siden ville jeg blitt slått av samme holdning selv. Men har vi rett til å gjøre dette? Så lenge unge ikke vil oppsøke filmen, er det kanskje greit at filmen oppsøker dem? Og i vår medieverden skjer oftest dette ved at man fornyer, fremfor å blåse støvet av det gamle.
Forstå meg rett: Bacon er fremdeles et Ess i rollen, og for meg er Efron fremdeles kun enda et vakkert ansikt i populærstrømmen. Men for ungdomsskoleelevene vil garantert Efron gjøre braksuksess, og et av våre beste filmminner vil leve videre i dem. Han har faktisk allerede fått det til med Hairspray (selv om den har hatt mange remakes opp gjennom årene).
Epilog: Jeg lurer på om jeg som 60 åring vil lese surmulende anmeldelser av remaken av ”High School Musical”. | 