Som en av HAs lesere idag skriver i et innlegg: Det er kun på Hamar at en navneendring på en kino kan skape så mye oppstyr. For de uopplyste så skiftet altså byens kino nylig navn fra Sagatun Kino, til Hamar Kino. Dette satte både gamle og unge sinn i brann.

Avisa inviterte til debatt, og jeg var av de første til å prate positivt om navneendringen. Jeg gjorde ikke dette fordi navnet er fantastisk bra, men kort og godt fordi jeg ikke egentlig bryr meg om endringer. Vi lever i en tid hvor fornyelse er "in", så hvorfor ikke? Dessuten har både nettsider og lokaler gjennomgått drastsike endringer den siste tiden, og nå som vi er på vei inn i en digital tid både på fjersyns- og kinofront, syntes jeg egentlig anvnebyttet kom i rett tid.

Historieløst
Uttrykket historieløst blir i stor grad gjenntatt til det kjedsommelige av navnebyttets motstandere. De mener alle at Sagatun kino-navnet har en sentral plass i byen vår, og at navnets røtter er dype, kulturelle og "gud-vet-hva". Heldigvis har vi bypatriot Knut Faldbakken i Hamar, som i dagens HA (Og i sin egen blogg) setter disse ettertrykkelig på plass, med beskjed om at navnet Sagatun historisk sett ikke har det spøtt å gjøre med kinoen vår, men var navnet på landets første folkehøgskole, og senere ble adoptert av et "fint" boligområde. Man kan så altså reise spørsmålet om hva som er historieløst: Debatten eller bedatantene? Jeg er fullstendig enig med Faldbakken. Ingen griner f.eks. på nesa over navnet Storhamar som historisk sett heter Martodden (Skulle vært moro om byens hockeystolthet skiftet navn til Martodden Dragons).

Joharis vindu
I pedagogikken har vi et begrep kalt Joharis vindu, og hvis vi ser på dette i lys av kommunikasjon er det morsomt å se hvor mange av oss som befinner oss i enten "blind sone", eller "ukjent sone" når det gjelder kinoens historie.

Den ukjente sonen er med på å hause opp debatten. Her finner vi de debatantene som plaprer i vei om kultur og histoie uten egentlig å vite hva de babler om, og vi finner de kunnskapsløse tilhørerne som tar imot vranglæren.

I den blinde sonen finner vi de samme debatantene, men en gjeng tilhørere som vet bedre (Les: Knut Faldbakken). Jeg håper imidlertid at dagens avisinnlegg fra Faldbakken kan være med å føre folk flest over i "åpen sone" hvor alle parter i diskusjonen er opplyst på forhånd, til tross for delte meninger.

Historie
"Sagatun hadde sin første forestilling 5. januar 1968 med ”Doktor Zhivago”. Salen hadde opprinnelig 582 plasser, men etter at den på 80-tallet fikk nye stoler ble antallet redusert til 531. Sommeren 2003 gjennomgikk salen en større oppussing. Amfiet ble bygget om for å gi bedre sittekomfort og samtlige stoler ble skiftet ut - i dag er det 490 seter i salen. Navnet på salen stammer fra Norges første folkehøgskole som ble etablert på Sagatun i 1864." (kilde www.hamarkino.no)

Lysten på å dra deg over i "åpen sone"? Les resten av historien her.