Det ble ei god kinouke denne gang. Tre filmer (gode var de alle tre) på sju dager er ikke så verst nå for tiden. Jeg har dog ligget syk helt siden tirsdag, men hva er vel bedre enn å la kinomørket lege vond rygg, sår hals, feber og knirkende ledd. Neida: Hadde det ikke vært for at jeg bor rett ved kinoen hadde jeg nok holdt meg hjemme hele uka.

11. februar: Cloverfield

Har ventet lenge på denne. Hypen har vært enorm: Verdens mest hemmeligholdte filmprosjekt! For min del var det full uttelling, men man må være ”trygg på seg selv” hvis man skal se denne. Her dreper man nemlig Hollywood-modellen, og kjører helt eget løp. Monstere er løs i New York, og vi får ta del i grufullhetene gjennom et håndholdt videokamera. Ingen stativ, ingen filmmusikk, ingen glorie. Vær forberedt på noe nytt!

15. februar: Jumper

Her snakker vi om folk som kan teleportere seg hvor de vil, når de vil. Et noe søkt plott selvsagt, men på film lar man slike bagateller passere. Alle helter trenger fiender, og våre hoppere forfølges og henrettes av jegere som ikke vil ha noe av mennesker med guddommelige gaver. Bland inn litt gutt-møter-jente og vi har en ganske standard actionfilm som appelerer til gutters barndomsdrømmer. Kult!

16. februar: 3:10 to Yuma

Ukas fantastiske vinner! Har aldri vært stor fan av westernfilm, men av og til treffer noen spikeren på hodet. Denne filmen traff godt i filmhjertet mitt, med gode rolletolkninger, old-school dramaturgi, og modig historie. Dette sier faktisk litt da selve plottet kun går ut på at gangsteren Ben Wade skal fraktes til en togstasjon, og sendes til fengsel med toget som kommer ti over tre. Selvsagt er det noen som vil sette ham fri, og alt blir et rotterace hvor ære og mot skal prøves for både helt og skurk. Suveren!

Jeg er lærer i ungdomsskolen, og denne uka var det duket for klassetur. Vi var borte fra onsdag til fredag, så kinobesøk ble det heller lite av. En fikk jeg imidlertid sett: Rambo 4!

9. februar: John Rambo/Rambo 4

Etter å ha trukket seg tilbake til et sted i Thailand blir John (Han omtales messt som John) innblandet i en redningsaksjon. En gruppe misjonærer er tatt til fange i krigsherjede Burma, og vår gamle helt ikler seg pannebåndet nok en gang. Herfra og ut blir det mye blod. Nok sagt.

Kan ikke noe for det: Dette likte jeg! Krig, vold, drap og høy machofaktor til tross: Det er dette du må vente i en Rambo-film. At Stallone har valgt å legge handlingen til en virkelig krig er også et pluss. Vi har godt av å se andre sider av ondskap enn bare terror mot I-land og amerikanere i Irak, selv om actionhandlingen selvsagt er det som blir stående i fokus. Kunne sikkert rukket en film til, men dette ville nok blitt ukevinneren samme søren.

Litt mangel på godt filmutvalg gjorde at jeg benyttet lit kinotid til å se en film på nytt. Ellers ble det krigsdrama og oppfølger-tull.

28. januar: Alien vs Predator: Requiem

Omtalt tidligere

30. januar: Atonement

Det unge paret Robbie og Cecilia får sine liv endret da Cecilias søster, Briony, anklager en uskyldig Robbie for voldtekt. Robbie sendes i fengsel og videre ut i krigen. Vi følger alle de tre i flere år, og får se hvordan Brionys grusomme feilgrep endrer ders liv drastisk.

En kjedelig start tar seg fort opp da dramaturgien og fortellermåten stadig kommer mer i fokus. Et drama av denne typen kan fort bli fryktelig traurig, men de kalrer å unngå det hele. Lot meg imponere av enorme sett og utrolig lange tagninger. Flott regi, men ikke fengende nok til å havne på Oscar-lista mi. Allikevel er filmen ukas vinner.

3. februar: Resident Evil: Extinction

Verden er nærmest utradert av zombieviruset som for mange år siden brøt ut. De siste gjenlevende prøver desperat å holde seg i live, ledet an av Alice: Vår heltinne som stadig prøver å finne ut av sin egen fortid, samt kverke de store gutta i Umbrella.

Mer av det samme, med et snev av et forsøk på å utvikle en historie som var best i den første filmen. Nå er konseptet i fritt fall. Synd med tanke på at de har relativt gode dataspill å bygge på (men når har vel noen klart den overgangen).

Dørgende kjedelig uke. Mye jobbing og sykt barn hjemme. Ble ingen filmer på kino denne uka. Kryss i taket. Skal ta det igjen bare anledningene byr seg. Ble noen DVDer hjemme da, om ikke annet. Det blir en annen historie, og en annen kategori, hvis tiden strekker til.

Da var det duket for monsteroppfølger og norsk skrekk. Bgge filmer jeg har sett frem til lenge. AvP var en skuffelse selv om den var underholdende. Derfor måtte man ha lov til å håpe at oppfølgeren skulle gjøre opp for inntrykket. Så var det ”Rovdyr” da, og all hypen rundt 18 års sensuren. Lover rett så bra...

15. januar: Rovdyr

Norske ungdommer overmannes av innavla bønder og blir byttet i en grusom jaktsesong. Her skal det ikke spares på noe: Lemlestelse, levende slakting, tortur, dødsfeller og bjørnesakser er av de viktigste virkemidlene i denne makabre hyllesten til 70 tallets legendariske slashere.

Jeg er muligens sadistisk av meg, men jeg har ingen problemer med å se slike filmer. Dette er ikke spesielt skummelt, men prøver heller å havne innenfor gorenography-sjangeren. Her skal publikum bli kvalme. Ikke redde. Ingen høydare, men ukas vinner alikevel.

20. januar: Alien vs predator: Requiem

Vi starter der den første filmen slapp: Romskipet til predatorene styrter ved en liten småby i USA, og helvete er løs. Aliens florerer plutselig i skogene. Predatorene er ikke snauere enn at de sender en for å rydde opp i jævelskapen, og en fryktløs kriger tar turen til jorda. Byens innbyggere, som selvsagt er de eneste som har noen dialog i filmen, blir mer eller mindre utradert, mens stygge monstre kappes om å drepe hverandre.

Den forrige filmen manglet spnning og vold, men hadde et bedre og mer kjent plot, Her er det motsatt. Historien er tvers gjennom rotten, mens vi har fått tilbake volden som disse karakterene er kjent for. Ikke en bra film, men kom gjerne med nr 3. Kanskje de får det til. Konseptet selger jo uasnett.