Mann, 27 år. Hamars ivrigste kinogjenger. Pappa og forlovet. Lærer ved Moelv ungdomsskole http://filmblogg.filmmartin.net/ Wed, 20 Aug 2008 14:43:04 +0100 Active Blog by Active 24 www.active24.com Fri, 28 Mar 2008 23:25:00 +0100 http://filmblogg.filmmartin.net/16981/ Det er viktig å presisere at anmeldelsen av denne filmen kommer mange (maaaaange) år etter at jeg så den for første gang. Siden den gang har jeg vært ihuga fan av alt som har inneholdt aliens (Og det har jo blitt noen filmer etter hvert) og denne anmeldelsen blir ergo skrevet etter å ha sett dem alle sammen. Noen sammenligninger blir nærmesst uungåelige.   Historien er velkjent for de fleste, og egentlig veldig enkel sammenlignet med dagens sci/fi-filmer. Et nødsignal fra en ukjent kilde i rommet blir målet for mannskapet på The Nostromo. Ekspedisjonen deres tar en fatal vending da en av mannskapet blir angrepet av en slags parasitt som legger et egg i ham. Da det lille fosteret bare timer senere er klar til å klekke, sprenger det seg vei ut av brystet hans, og forsvinner i det enorme romskipet deres. Et grusomt beist utvikler seg og jakten på mannskapet er igang.   Idag ville en slik film kunne passert inn i slasher sjangeren, men denne gangen ble ting gjort med litt mindre bruk av blod, og heller mengder av skremmende effekter, lyder og ikke minst et romvesen så utrolig vel designet at det kunne passert som rene kunsten! OK, alt ordspill til side: Romvesenet ER kunst, tegnet og utviklet av den sveitsiske kunstneren HR Geiger.   Filmen var en av de som virkelig satte kvinnelige heltinner på kartet i form av Ripley (Sigourney Wearver): En usedvanlig velspilt rollefigur. Frykten lyser av henne hele veien, og stressfaktoren som blandes inn i dette er helt herlig.   For meg er denne filmen helt spesiell. Jeg så den som liten gutt, og fikk knapt sove på ei uke. Som voksen ble jeg ekstremt glad i Alien-figuren, og har satt stor pris på alle filmene hvor monsteret har blitt portrettert (de var ikke alle like gode, men en slags skrekkblandet fryd opplevde jeg hver gang). I våre dager prøver man fremdeles å pumpe liv inn i den skremmende karakteren, men overeksponering har for lengst drept mye av den sitringen vi satt igjen med etter å ha sett originalen.   Et fiffig aspekt ved filmen er at selve monsteret faktisk ikke vises så mye på skjermen. Det er faktisk bare noen veldig få, og korte glimt frem til det hele ender opp i et voldsomt klimaks, og vi får se faenskapet skikkelig tett på i fullfigur. Det er ikke bare denne filmen som har lykkes med den taktikken. Folk turte jo ikke å bade på flere uker etter at Heisommer rullet svømte ut i kinomarkedet på 70-tallet. Også der var monsteret kun en skjult trussel frem til godt over midtveis i filmen.   Alien er ikonisk, og jeg håper og ber om at ingen setter seg ned med et forsøk på å gjenskape den noen gang. Det er utenkelig å prøve på dette.... men det sa jeg om ”Psycho” og ”Ondskapensh Hotell” også, så jeg har det med å ta feil. post@filmmartin.net Sat, 26 Apr 2008 08:45:00 +0100 http://filmblogg.filmmartin.net/16622/   (Bilde kommer) Jeg husker min første syndenferie. Vi bodde på hotellrom 12A, og da jeg spurte hvorfor det ikke fantes et rom 13 fikk jeg beskjed om at det skyldtes overtroiske gjester, som ikke ville bo under et ulykkestall. I 1408 har tydeligvis hotellet selv skjønt denne problematikken, og funnet seg at annet rom å herje med. For hvilket tall får du hvis du legger sammen 1+4+0+8?   Mike Enslin er en slags litterær Ghostbuster. Han har spesialisert seg på det overnaturlige, og reiser rundt for å oppsøke spøkelseshus, eller andre hjemsøkte steder. Saken er bare den at Enslin har ett mål for øyet: Å avkrefte at det finnes noe spooky! I sine bøker beskriver han plasser og steder som oppfattes som uhyggelige, men som slett ikke er plaget med noe vitenskapen ikke kan oppklare. Daglig får han flere titalls henvendelser fra hele landet, og en dag kommer et postkort fra hotellet ”The Dolphin” hvor det står ”sjekk inn på 1408”. Enslin fatter interesse i saken da han finner ut at det har forekommet en rekke mystiske dødsfall på rommet, og ingen har noen gang vært der inne i mer enn 12 timer. ”Dolphin” staben er meget lite interessert i å slippe Enslin inn på rommet, men etter kraftige overtalelser sier hotellsjefen ja og overleverer både nøkkel og saksmappe om dødsfallene. Mike er klar for natten, men oppfatter snart at dette rommet slett ikke har tenkt å la ham få sove. Det som først virker som små pek fra ansatte utvikler seg til et mareritt han ikke kan slippe ut av.   Dersom filmen hadde slått an på samme måte som ”The Shining” gjorde i sin tid er jeg sikker på at flere hoteller i verden hadde funnet ut at de måtte bytte ut  1408 rommet med 1407A. Filmen er rett og slett forferdelig skummel i sine verste scener, men det er dessverre mest i begynnelsen av hotelloppholdet vi oppfatter det slik. Man forstår jo hva som venter en jo lengre filmen går, og litt av den herlige spenningen forsvinner. Vendepunktene blir ikke ugjennomskuelige for den vante skrekkfilmentusiast, og slik sett byr dette på lite nytt.   Hva som går av Sam. L. Jackson for tiden aner jeg ikke, men hvorfor han har tatt rollen som hotellsjef aner jeg ikke. Ca 10 minutter på skjermen, og bare et sedvanlig ”fuck-replikk” blir han bare en ubetydelig birolle, som like gjerne kunne vært spilt av David Schwimmer.   Selv om filmen ikke er direkte dårlig er det for mye som taper seg underveis til at jeg satt igjen med høypuls og et frydfullt smil. Allikevel er dette absolutt godkjent og vel så det, men jeg tror spøkelseshus fremdeles har til gode å se en film som gjør dem rett (Med ”The Shining” som et hederlig unntak).   post@filmmartin.net Mon, 31 Mar 2008 20:04:00 +0100 http://filmblogg.filmmartin.net/16616/ (Bilde kommer) Musikaler har blitt mer og mer filmmateriell med årene, og det er slett ikke bare Lloyd Webber klassikere som finner veien til det store lerretet. Disney valgte å gjøre film av sine sedvanlige tegnefilmkonsepter, og smalt i 2005 til med en skikkelig glad musikal fra et pastellfarget high school miljø i New-Mexico. Gjengen fra East high fant umiddelbart veien til de amerikanske hjerter, og jaggu klarte de å innta mitt også.   Det er på nyttårsaften det skjer. Det er fest for ungdom og tema er karaoke. Regelen er enkel: Er du til stede må du synge! Den kjekke basketspilleren, Troy blir kastet opp på podiet sammen med det smellvakre skolelyset Gabriella, og her oppstår søt musikk på alle vis. De to havner på samme skole, og Gabriella er interessert i å få Troy med på en duett for å få plass i den årlige musikalen. Noe motvillig blir Troy med, velvitende om at dette kan bli vanskelig å kombinere med basketsatsingen han brenner så sterkt for. Samtidig blir de også lagt for hat av skolens selvkårede stjerner, søskenparet Sharpey og Ryan, som også er ute etter rollene i musikalen (Koste hva det koste vil). Snart blir båndene mellom Troy og Gabriella så sterke at de to mister grepet om alle andre viktige ting de har rundt seg. Venner snur seg mot dem, og motbakken heller stadig brattere.   Dette er søtt som sukret bringebærsaft! Skuespillerne overspiller så det nesten er flaut tidvis, og handlingen spinner rundt en hvilken som helst Disney tegnefilm. Spørsmål et jeg stiller meg blir: Hvem bryr seg!? Man blir jo i godt humør av å se sånt! Det var nok musikken som gjorde det for meg. Jeg har innsett at jeg er svak for musikaler av denne sorten. Glade mennesker som synger og danser, forkludrer litt handling, for så å rette det opp med en helt herlig koreografi og glad-rytme er enkelt og greit underholdende og morsomt. Musikken har enkle tekster som ingen kan misforstå, og like enkel soundtrack i bakgrunnen. Rammen er fargesprakende og varm. Disney appellerer til ungdom med sterke følelser, og det er liten tvil: ALLE vil være Troy og Gabriella når man får se hvor fantastisk de har det på East High, New Mexico!   På kalde vinternetter, våte vårdager og mørke høstkvelder er filmmusikken både varmende, inspirerende og gledesspredende… og på varme sommerdager er den rett og slett sola på himmelen. Disney traff spikeren på hodet med sin High School Musikal, samme hvor sukkersøt den nå enn er! Sånt er bare å vente. post@filmmartin.net Mon, 31 Mar 2008 13:33:00 +0100 http://filmblogg.filmmartin.net/16594/ En utenomjordisk robotrase har funnet veien til jorda på jakt etter sin energikilde, the Allspark, som forsvant for mange år siden. Med sin avanserte teknologi kan de transformere seg om til en hvilken som helst maskin bare ved å scanne dens oppbygging og struktur. Nå gjemmer de seg rett foran nesen på menneskene, mens de leter etter kartet som vil føre dem til the Allspark. Tenåringen Sam har gjort sitt første bilkjøp. Han falt for en eldre, gul Camero, som nærmest ropte ut ham. Men om natten blir Sam vitne til at den gamle bilen reiser seg opp iform av en kamprobot, og sender et mystisk lyssignal mot rommet. Roboten, Bumblebee har endelig funnet Sam; mannen som uvitende er i besittelse av robotenes kart. Ufrivillig blir Sam en viktig brikke i en krig som har pågått i århundrer. På den gode siden står Autobotene, ledet av Optimus Prime. På motsatt side står Decepticons, ledet av den sterke og grusomme Megatron. Nå skal deres endelige slag utkjempes på jorden. Vi tar en titt på opphavet først: Transformers var en tegnefilmserie som herjet Sky og lignende tv-kanaler på 80 tallet. Lekene lot selvsagt ikke vente på deg, og man kan den dag i dag få kjøpt robotene som kan forvandles til biler, fly, våpen og dyr. Serien var den gang en gigantisk suksess. I våre dager hører man mer om andre figurer og helter. Robotene fra Cybertron kommer ikke i første rekke lenger. Det er imidlertid nok av de som bare har ventet på at filmen skulle dukke opp. At Michael Bay skulle bli mannen bak spakene ble mottatt med både glede og gru. Ingen kan action som Bay, men han har jaggu også floppet temamessig fra tid til annen (Les: Pearl Harbor). Men fall til ro, alle og enhver. Denne gang har Bay klart det. Når man skal lage action bygget på en tegneserie om utenomjordiske roboter slipper du å tenke på seriøsitet, drama og troverdighet. Her kan man slå seg løs med all den fryd 2007-CGI kan bringe. Og som det bringes! Robotene er enestående. De vil få hver eneste Citröen-reklame til å se ut som familie-Disney. Dette er slik vi ville ha det. Dette er hva vi fans ventet på. Ja, jeg innrømmer det gjerne i min personlige blogg: Jeg digger transformers, men gudene skal vite at jeg lenge har fryktet filmen. Mye er endret far det opprinnelige konsept, jeg hadde mine tvil om Bay, og jeg likte ikke alt jeg så i traileren. Allikevel: sluttresultatet har jeg respekt for. Det jeg imidlertid syntes trakk ned var det upersonlige forholdet som skapes til flere av robotene. Disse burde være å regne som hovedpersoner her, men flere av de virkelig kule forsvinner bare i kulissene før de blir blåst i fillebiter. Kanskje kunne denne action-orgien blitt enda bedre dersom man faktisk la litt vekt på "dødsfallene" og personifiseringen. Allikevel: Solid arbeid som i en hver kinogjengers øyne ikke fortjener kritikken den har fått i flere media. Stol på seerne, kjære leser. Filmen knuste både Die Hard 4, og Pirates 3 i åpningshelga si. Not bad! post@filmmartin.net Sun, 30 Mar 2008 10:30:00 +0100 http://filmblogg.filmmartin.net/16578/ Tre venner er på roadtrip i Australia. De skal se krateret Wolf Creek, og må forlate bilen sin for en lengre fottur. Når de kommer tilbake vil ikke bilen starte, og de tvinges til å vente ute i mørket. På natten kommer en mann med taubil kjørende. Han har sett lysene på avstand, og tilbyr sin hjelp. De blir kjørt gjennom ødemarken i timesvis før de er fremme. Den fremmede tilbyr dem husrom, mat og hyggelig samvær, og setter i gang med å reparere bilen deres når de legger seg… Den ene jenta våkner igjen. Hun er alene i et skur. Kneblet, og bundet på hender og føtter. Skoene hennes er borte, og hun kan høre venninnens smerteskrik. Hun kommer seg fri, og følger lydene. Venninnen henger etter armene fra taket. Stygt mishandlet, og livredd. Foran henne står den hyggelige mannen fra kvelden før. Han er bevæpnet, han ler og han nyter situasjonen. Hva er nytten i å skrike, når ingen kan høre deg… og hvor skal du løpe når du ikke vet hvor du er?   Filmen er fritt basert på virkelige hendelser som knytter seg til Wolf Creek-morderen, Ivan Robert Milat, som i en årrekke gjorde den australske ødemarken til et usikkert utfluktsmål for eventyrlystne, intetanende ryggsekkturister. Milat ble identifisert og pågrepet i 1992, og ble idømt fengsel på livstid for overlagt drap på syv personer. Det var to britiske turister, som i siste time hadde unnsluppet Milats tortur, som anga ham. Filmen er ganske fæl. Den bærer preg av et lite budsjett, men vi har sett at slike skrekkfilmer ofte er de beste (Blair Witch, My Little Eye). Det som kanskje gjør mest er at den appellerer til ”det kan skje deg”-tanken. Der ”Motorsagmassakeren” (som også baseres på sanne hendelser) blir bygget på tilfeldigheter, treffer denne deg ved at morderen faktisk planlegger hvem han skal ta, og slik sett blir din skjebne styrt av en gal mann. Vi blir observert, vi blir forfulgt... ingen hyggelig tanke, men et godt virkemiddel. Du vil bli redd, du vil bli frastøtt. Slik skal skrekkfilmer med 18 årsgrense være!   post@filmmartin.net Fri, 28 Mar 2008 09:46:00 +0100 http://filmblogg.filmmartin.net/16577/ Vi befinner oss i USA på 50-tallet, og sceneparet Vince og Lanny dominerer showbizindustrien. De er komikerduoen alle jenter drømmer om, og alle konkurrenter frykter. Med mafiaen i ryggen har de også all den trygghet de behøver. Men all heder og ære går en dag i grus. En vakker kvinne blir funnet død på deres hotellrom, og en drapsgåte skal løses. Begge gutta slipper unna med vanntette alibier, men karrieren er for evig og alltid ødelagt. Mange år senere dukker en kvinnelig journalist opp for å intervjue paret som en gang var så kjente. De to har drevet fra hverandre, men hun kommer i kontakt med dem begge. Sakte begynner historien å nøste seg opp mens hun selv vikles inn i nettene til de to nå svært ulike karene. Hvem som til sist vil rammes av sannheten vet ingen. En film som ikke legger fingrene mellom. Den bygger på en roman som i sin tid ble ansett for å være meget provoserende. I våre dager skal det mye til å klare noe slikt på film, men nettopp derfor scorer den på sine skildringer, åpenhet, nakenhet og stygghet. Misforstå meg rett: Dette er ikke blodbad og porno, men den kaller en spade en spade, i stedet for å gå de amerikanske sensurreglene etter linjene. Colin Firth og Kevin Bacon gjør, ikke overraskende, kjempe roller. Vi følger dem gjennom mange år, og de presterer i hver eneste av livets faser. Samspillet dem imellom er det klasse over. Ellers er filmen en thriller om mordgåter flest. Ingenting er opplagt, og du vil tro du vet svaret både en og to ganger, samtidig som du antar at det ikke kan være så enkelt. Absolutt en godkjent thriller.   post@filmmartin.net Fri, 28 Mar 2008 23:39:00 +0100 http://filmblogg.filmmartin.net/16576/ Jill (Camille Belle) skal sitte barnevakt i et enormt kaksehus ved en sjø et stykke utenfor byen. Kvelden starter bra. Hun får instruksjon i bruk av husalarmen, beskjed om å føle seg som hjemme, og alle telefonnumre hun trenger dersom noe går galt. Ettersom kvelden går begynner telefonen å kime. En eller annen i den andre enden vil prate med henne, men vil ikke si hvem han er. Først tror hun det er noen venner som driver gjøn med henne, men sannheten kommer omsider. En eller annen befinner seg utenfor vinduene hennes, og kan se alt hun gjør. Politiet vet ikke hva de kan gjøre siden personen ikke har truet henne, og de mener hun bør være trygg bak stengte dører. Det gjenstår imidlertid å se.   Filmen minner litt om åpningsscenen i Skrik, men den drar ut og drar ut. Det store huset med alle sine tekniske finesser (som autolys som slår seg på når noen er i nærheten, dampende fuglehage og enorme panoramavinduer) gjør mye av spenningen i denne filmen, og gjør det rett så skummelt tidvis. Allikevel så drar det litt ut før ting skjer her, og vi vet vel stort sett hvor dette bærer. Intensiteten synker også drastisk så fort vi begynner å nærme oss oppklaringen. En rerlativt dårlig skrekkfilm er hva vi sitter igjen med. Synd, med tanke på at den starter bra, og bygger på en ide som er rett og slett marerittaktig. Man har godt over 12 slike filmer på dusinet i denne sjangeren, og denne var av de svakeste.   post@filmmartin.net Fri, 28 Mar 2008 23:37:00 +0100 http://filmblogg.filmmartin.net/16575/ Han lever et rolig liv uten noen velstand, JR. Han er selger, kommer fra harde familiekår, er gift, og har en datter. Hans lille fristed er bandet hans. I hæren begynte han å skrive musikk, og da han en dag får sjansen til å spille en audisjon i et studio prøver han seg på en av sine egne sanger. Her starter karrieren til en av tidenes musikklegender: Johnny Cash. "Walk the Line" Følger livet hans fra barndommen, gjennom turneer både alene og sammen med tilsvarende legender som Elvis og Jerry Lee Lewis. Vi får se hvordan familielivet settes på prøve av avstander, dopmisbruk og utroskap, og hvordan en karriere kan forsvinne like fort som den startet. Et drama som dette har du ikke sett siden den tilsvarende filmen "Ray". Denne er fult på høyde med Oscarfilmen fra i fjor.   Det er mye som kan gå galt når man lager filmer om folks liv. Noen ganger går man for mye i detlaj, eller henger seg opp i en bestemt ting. Dette fører til at filmen gjerne bare blir som et hvilket som helst drama som går over et kort tidsrom, framfor en hyllest til et rikt liv. Denne feilen blir ikke begått her, heldigvis. Man kan også komme i skade for å velge totalt feil skuespiller. Da jeg så Will Smith som M. Ali for noen år siden satt jeg med følelsen av at han ballanserte litt på ei stram line mellom overbevisende fremføring, og tilgjort imitasjon. Han kom dog velberget ut av det hele, men jeg rynket litt på nese over Oscarnominasjonen. tilbake til Cash: Hovedrolleinnehaverne Joaquin Phoenix og Reese Witherspoon (Oscar for beste kvinnelige hovedrolle) leverer så sterke prestasjoner et jeg satt med tårer i øynene flere ganger (og jeg kan vel legge til at jeg ser mye film, og sjeldent gråter). Når man i tillegg får filmkonseptet kombinert med så mye fantastisk musikk, da kan man bare glede seg. Robert Patrick (som spiller Cashs far) gjør også en kjempejobb. Jeg "visste" at hovedpersonene ville gjøre det bra uansett, så jeg ble mest overrasket over Patrick i denne sammenheng. Et drama kan sjeldent gjøres bedre. Nå skal jeg ut å kjøpe "Folsom Prison" skiva! post@filmmartin.net Fri, 28 Mar 2008 09:35:00 +0100 http://filmblogg.filmmartin.net/16574/ Vi befinner oss i England, i en ikke så alt for fjern fremtid. Landet som alltid har vært et monarki, med demokratisk styre, regjeres nå av en diktator som ikke er kjent for å vise nåde. Fascismen råder i øyriket. Men så en dag, nærmere bestemt 5. november, dukker et nytt ansikt opp. Et ansikt som skal bli symbolet for folkets håp. En maskert hevner ved det enkle navn V! Mannen ifører seg en Guy Fawkes maske og sprenger et av Londons mest berømte landemerker, for så å vise seg på tv. Der bringer han folket budskapet om at han om ett år fra denne dag, vil gjøre det frihetsforkjemperen Guy Fawkes ikke klarte i sin tid: Han vil sprenge det britiske parlamentet. Sammen med Evey, en tilfeldig kvinne som blir fanget i kryssilden mellom V og staten, legges planene for landets fremtid. Regjeringen på sin side vet hva som kan skje, og hvem som skal gjøre det. Men de vet verken hvor V er, eller langt mindre hvordan de skal kunne stoppe ham. Alan Moores og David Lloyd er mennene bak tegneserien som danner utgangspunkt for denne filmen. Det bør nevnes at mens kritikerverdenen roser filmatiseringen, er tegneserieskaperne selv meget skuffet. Rart, tenker vi vante kinogjengere som virkelig lar oss underholde. "V For Vendetta" er laget av gutta bak Matrix-trilogien. Den gang var de banebrytende med sine spesialeffekter; en bølge de vet å bygge videre på. De fant i sin tid opp "bullet-time" (slowmotion action hvor man kan se kuler fly gjennom luften) og har nå funnet opp tilsvarende "knife-time". V er nemlig tilhenger av store kniver. Filmen er meget spennende. Den slipper seg knapt nok ned i det hele tatt. Her får du action, drama og politikk i pose og sekk. Hvor vidt man skal gidde å se på politikken som dagsaktuell eller om man skal anse budskapet som et stikk i siden til enkelte land og landsleder bryr jeg meg lite om. Denne filmen er spennende, vellaget og virkelig verdt å se.   Bare som en personlig notis: For noen år siden studerte jeg britisk litteratur og poesi, så interessen min blusset litt opp igjen da jeg hørte dett diktet bli fremført på film, med Huge Weavings mystiske stemme. Lev deg litt inn idette nå:   Remember, remember the fifth of November, gunpowder, treason and plot, I see no reason why gunpowder treason should ever be forgot.   Guy Fawkes, Guy Fawkes, 'twas his intent to blow up the King and the Parliament. Three score barrels of powder below, Poor old England to overthrow:   By God's providence he was catch'd With a dark lantern and burning match. Holloa boys, holloa boys, make the bells ring. Holloa boys, holloa boys, God save the King! Hip hip hoorah!   Remember, remember the fifth of November, gunpowder, treason and plot, I see no reason why gunpowder treason should ever be forgot! post@filmmartin.net Fri, 28 Mar 2008 23:27:00 +0100 http://filmblogg.filmmartin.net/16573/ Den unge politimannen Hans Petter (Oftest kalt HP) jobber undercover for narkotika avdelingen URO. Han utnytter Mette, en gammel klassevenninne, til å komme seg inn i et kriminelt og farlig miljø styrt av hennes hensynsløse far. I politiet er dessverre ikke HP kjent for å tenke først. Han handler spontant og ofte uforsiktig. Denne gangen går det feil. Han forsøker seg på en narkotikahandel, og ender opp med stor gjeld til Mettes far. Da jobb og privatliv begynner å gli i hverandre, velger sjefen hans, Makker, å ta ham av saken. Vel vitende om at hans eget og andres liv står på spill, går HP inn i den livsfarlige dobbeltrollen igjen samme dag, uten mulighet til å rope på kavaleriet. Neida; Til tross for navneliktheten og skuespillerlistens likheter er ikke Uro oppfølgeren til Uno. Nicolai Cleve Broch har blitt Norges nye filmyndling, og gjør brukbare roller. I Uno var han tøff på utsiden, her er han i tillegg tøff og dumdristig på innsiden. Allikevel er det filmens badguy som stjeler showet. Bjørn Floberg (som også var med i Uno) gjør nok en gang herlig figur som kald og hensynsløs crime-boss. Du kan ikke la være å fryse litt på ryggen når du ser ham opptre med sin urovekkende rolige tone, og sitt drepende, kalde blikk. Jeg blir oppriktig redd når han får dårlig nyheter servert, og svarer med å tiltale stakkeren som ”gutten min”, mens de begge vet at han mener ”Nå har du et ben i graven”. Helt utrolig ekkelt. Jeg visste ikke om han skulle klikke brått, eller la fyren få lide noen dager til. Uro kommer ut som en brukbar norsk actionfilm, men jeg likte personlig Uno hakket bedre, dersom jeg skulle trekke en åpenbar parallell. post@filmmartin.net Fri, 28 Mar 2008 23:25:00 +0100